Add a freshly translated basics chapter.

Submitted by:	Aasmund Eikli <inter@o12a.com> (original version)

1 files changed, 2384 insertions, 0 deletions

diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.sgml b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.sgml
new file mode 100644
index 0000000000..5d97293125
--- /dev/null
+++ b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.sgml
@@ -0,0 +1,2384 @@
+<!--
+     The FreeBSD Documentation Project
+
+     $FreeBSD$
+	 Original revision: 1.126
+-->
+
+<chapter id="basics">
+  <chapterinfo>
+    <authorgroup>
+      <author>
+        <firstname>Chris</firstname>
+	<surname>Shumway</surname>
+	<contrib>Rewritten by </contrib>
+      </author>
+    </authorgroup>
+    <authorgroup>
+      <author>
+        <firstname>Aasmund</firstname>
+      <surname>Eikli</surname>
+      <contrib>Translated by </contrib>
+        </author>
+      </authorgroup>
+    <!-- 10 Mar 2000 -->
+  </chapterinfo>
+
+  <title>UNIX Basis</title>
+
+  <sect1 id="basics-synopsis">
+    <title>Introduksjon</title>
+    <indexterm><primary>basics</primary></indexterm>
+
+    <para>Følgende kapitel vil gå over en rekke enkle kommandoer og
+   funksjonalitet i &os;-operativsystemet. Mye av dette materiellet
+   er relevant for alle varianter av &unix;. Om du har
+   erfaring med slikt fra før kan du skumme dette kapitellet.
+   Om du aldri har brukt &os; før, så er det en god ide å lese igjennom
+   materiellet. Du vil stå bedre utrustet etterpå. </para>
+
+    <para>Etter at du har lest dette kapitellet vil du vite følgende:</para>
+
+    <itemizedlist>
+      <listitem>
+        <para>Hvordan bruke <quote>virtual consoles</quote> of
+	  &os;.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hvordan &unix; filrettigheter fungerer.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>&os; filsystemlayout.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>&os; diskorganisering.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hvordan montere og demontere filsystemer.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hva prosesser, daemons og signaler er.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hva et shell er og hvordan du kan forandre standard loginmiljø.</para>
+    </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hvordan bruke teksteditorer</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hva devices og device nodes er.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hva slags binært format som blir brukt i &os;.</para>
+      </listitem>
+      <listitem>
+	<para>Hvordan lese manualsider for mer informasjon.</para>
+      </listitem>
+    </itemizedlist>
+
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="consoles">
+    <title>Virtuelle konsoller og terminaler</title>
+    <indexterm><primary>virtual consoles</primary></indexterm>
+    <indexterm><primary>terminals</primary></indexterm>
+
+    <para>&os; kan bli brukt på mange forskjellige måter. En av dem er å
+	gi kommandoer til en tekstterminal. Mye av fleksibiliteten og kraften i
+	et &unix; operativsystem når du bruker &os; på denne måten. Denne seksjonen
+	gir informasjon om hva <quote>terminaler</quote> og <quote>konsoller</quote> er,
+	og hvordan du kan bruke dem i &os;.</para>
+
+	<sect2 id="consoles-intro">
+      <title>Konsollet</title>
+      <indexterm><primary>console</primary></indexterm>
+
+	  <para>Om du ikke har konfigurert &os; til å starte et grafisk miljø
+	  når systemet starter opp, vil du få en login prompt etter at oppstartsskriptene
+	  er ferdige med sine oppgaver. Du vil se noe som likner på:</para>
+
+      <screen>Additional ABI support:.
+Local package initialization:.
+Additional TCP options:.
+
+Fri Sep 20 13:01:06 EEST 2002
+
+&os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0)
+
+login:</screen>
+
+     <para>Beskjedene kan variere noe fra system til system, men mesteparten er likt.
+ 	 De to siste linjene er hva vi er interessert i. Den nest siste ser omtrent
+ 	 slik ut:</para>
+
+      <programlisting>&os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0)</programlisting>
+
+      <para>Denne linja inneholder litt informasjon om systemet. Du ser på
+	  et <quote>&os;</quote> konsoll som kjører på en Intel prosessor av
+	  typen x86-arkitektur
+	<footnote>
+	  <para>Dette er hva <literal>i386</literal> betyr. Selv om du ikke kjører
+	  &os; på en Intel 386 CPU, vil det fremdeles være <literal>i386</literal>.
+	  Det er ikke typen prosessor, men hva slags <quote>prosessorarkitektur</quote>
+	  som er vist her.</para>
+
+	</footnote>.
+	Navnet på denne maskinen (hver &unix; maskin har et
+		navn) er <hostid>pc3.eksempel.no</hostid>, og du ser nå på
+		dets system console&mdash; 's<devicename>ttyv0</devicename>
+	terminal.</para>
+
+	  <para>Den siste linjen er alltid:</para>
+
+      <programlisting>login:</programlisting>
+
+	<para>Dette er stedet hvor du må skrive inn ditt
+	<quote>ubrukernavn</quote> for å logge inn på systemet. Den neste
+	delen viser hvordan.</para>
+
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="consoles-login">
+      <title>Innlogging</title>
+
+      <para>&os; er et multibruker/multiprosessystem. Dette er det
+	  vanlige navnet på et system som kan brukes av mange samtidig, som
+	  igjen kan kjøre mange programmer samtidig på en enkelt maskin.</para>
+
+	<para>Hvert eneste multibruker-system trenger en måte å skille
+	mellom <quote>brukere</quote> på. I &os; (og alle andre
+	&unix; operativsystemer) er dette løst på den måten at alle
+	brukere må <quote>logge inn</quote> på systemet før de kan faktisk
+	bruke det. Hver enkelt bruker har ett unikt navn (<quote>brukernavn</quote>)
+	og en personlig nøkkel (<quote>passord</quote>. &os; vil spørre om
+	begge før en bruker får lov til å gjøre noe som helst.
+	</para>
+
+      <indexterm><primary>startup scripts</primary></indexterm>
+
+      <para>Etter at &os; har startet opp og gjort seg ferdig med sine oppstarts-
+      skript<footnote>
+      <para>Oppstartsskrip er programmer som kjøres automatisk av &os;
+      når det starter. Deres normale funksjon er å konfigurere et miljø for alt
+      annet, samt starte tjenester som du har konfigurert til å kjøre i
+      bakgrunnen. </para>
+      </footnote>, vil systemet presentere deg med en prompt som spør om et
+      gyldig brukernavn:</para>
+
+      <screen>login:</screen>
+
+	<para>La oss i dette eksempelet gå utifra at vårt brukernavn er <username>aasmund</username>.
+	Skriv <literal>aasmund</literal> ved prompten og trykk <keycap>Enter</keycap>. Når
+	det er gjort får du en ny prompt som spør om et <quote>passord</quote>:</para>
+
+      <screen>login: <userinput>aasmund</userinput>
+Password:</screen>
+
+      <para>Skriv inn <username>aasmund</username>'s passord og trykk
+      <keycap>Enter</keycap>. Passordet blir <emphasis>ikke vist!</emphasis>
+      Dette er gjort av sikkerhetsgrunner.</para>
+
+	<para>Om du skrev passordet ditt riktig, skal du nå være logget inn
+	i &os; og være klar til å prøve ut alle tilgjengelige kommandoer.</para>
+
+      <para>Du skal nå se <acronym>MOTD</acronym> eller "message of the
+      day" etterfulgt av en kommandoprompt (en <literal>#</literal>,
+      <literal>$</literal> eller <literal>%</literal>). Dette indikerer
+      at du har logget inn i &os; riktig.</para>
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="consoles-virtual">
+      <title>Flere konsoller</title>
+
+	<para>Å kjøre &unix; kommandoer i ett konsoll er greit, men &os;
+	kan kjøre mange programmer på en gang. Å ha ett konsoll hvor kommandoer
+	kan skrives er litt lite når &os; kan kjøre dusinvis av dem på en
+	gang. Derfor finnes noe som heter <quote>virtuelle konsoller</quote>.</para>
+
+	<para>&os; kan konfigureres til å presentere deg med mange forskjellige
+	virtuelle konsoller. Du kan gå ett til hvilket som helst annet virtuelt
+	konsoll ved å trykke et par taster på ditt keyboard. Hvert konsoll har
+	sin egen output-kanal og &os; sørger for at keyboard og monitor output
+	går der de skal mens du går imellom ett virtuelt konsoll til et annet.</para>
+
+	<para>Spesielle tastekombinasjoner har blitt reservert av &os; for
+	å svitsje mellom konsoller<footnote>
+	  <para>En rimelig teknisk og detaljert oversikt over &os; konsoll
+	  og keyboarddrivere finnes på manualsidene &man.syscons.4;, &man.atkbd.4;,
+	  &man.vidcontrol.1; og &man.kbdcontrol.1;. Disse vil ikke bli forklart her,
+	  men om leseren er interessert, kan han/hun alltid ta en titt på manualsidene
+	  for en mer detaljert forklaring av hvordan ting fungerer.</para>
+	  </footnote>. Du kan bruke
+	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F1</keycap></keycombo>,
+	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F2</keycap></keycombo>, til
+	<keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F8</keycap></keycombo> for å svitsje
+	til et annet virtuelt konsoll i &os;.</para>
+
+	<para>Mens du svitsjer fra ett konsoll til et annet tar &os; seg av
+	å lagre og gjenopprette skjermoutput. Resultatet er en <quote>illusjon</quote>
+	av at du har flere <quote>virtuelle</quote> skjermbilder og keyboards
+	som du kan bruke. Programmene du starter på ett virtuelt konsoll
+	stopper ikke å kjøre når det konsollet ikke er synlig. De fortsetter å kjøre
+	når du har svitsjet til et annet konsoll.</para>
+
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="consoles-ttys">
+      <title><filename>/etc/ttys</filename> Filen</title>
+
+
+      <para>En standard konfigurasjon av &os; vil starte med åtte
+      virtuelle konsoller. Dette er ikke en endelig innstilling og du kan
+      enkelt forandre din installasjon til å starte med flere eller færre.
+      Numrene og innstillingene til virtuelle konsoller finnes i
+      <filename>/etc/ttys</filename> filen.</para>
+
+
+      <para>Du kan bruke <filename>/etc/ttys</filename> filen til å konfigurere
+      virtuelle konsoller på &os;. Hver ukommenterte linje i denne filen
+      (linjer som ikke starter med en <literal>#</literal>) inneholder
+      innstillinger for en enkelt terminal eller virtuelt konsoll. Standard
+      versjon av denne filen som shippes med &os; inneholder ni virtuelle
+      konsoller og gjør åtte av dem tilgjengelige. Disse linjene starter med
+      <literal>ttyv</literal>:</para>
+
+      <programlisting># name  getty                           type    status          comments
+#
+ttyv0   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+# Virtual terminals
+ttyv1   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv2   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv3   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv4   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv5   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv6   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv7   "/usr/libexec/getty Pc"         cons25  on  secure
+ttyv8   "/usr/X11R6/bin/xdm -nodaemon"  xterm   off secure</programlisting>
+
+    <para>For en detaljert forklaring på denne fila og alle innstillingene du kan bruke
+    vedrørende virtuelle konsoller, se &man.ttys.5; manualsiden.</para>
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="consoles-singleuser">
+      <title>Single User Mode Konsoll</title>
+
+	<para>En detaljert forklaring på hva <quote>single user mode</quote> er
+	finnes i <xref linkend="boot-singleuser">. Det er viktig å huske på at
+	det kun er ett konsoll når du kjører &os; i single user mode. Det er ingen
+	virtuelle konsoller tilgjengelig. Innstillingene for single user mode konsollet
+	finnes også i <filename>/etc/ttys</filename> filen. Se etter linjen som starter
+	med <literal>console</literal>:</para>
+
+      <programlisting># name  getty                           type    status          comments
+#
+# If console is marked "insecure", then init will ask for the root password
+# when going to single-user mode.
+console none                            unknown off secure</programlisting>
+
+	  <note>
+        <para>Som kommentarene over <literal>console</literal> linja
+        indikerer, kan du editere denne linjen og forandre <literal>secure</literal>
+         til <literal>insecure</literal>. Om du gjør det vil &os; spørre om
+         <username>root</username> passordet når du starter i single user mode.</para>
+
+	<para><emphasis>Vær forsiktig hvis du forandrer til
+	  <literal>insecure</literal></emphasis>. Hvis du noegang glemmer
+	  <username>root</username> passordet kan å starte i single user mode
+	  bli interessant. Det er fremdeles mulig men kan være vanskelig
+	  for noen som ikke er komfortabel med &os;'s oppstartsprosess og
+	  hvilke programmer involvert i den.</para>
+      </note>
+	</sect2>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="permissions">
+    <title>Rettigheter</title>
+    <indexterm><primary>UNIX</primary></indexterm>
+
+	  <para>Siden &os; er en direkte arving til BSD &unix; er det basert
+	  på en del nøkkelkonsepter. Det første og viktigste er at &os; er
+	  et multibruker operativsystem. Systemet kan håndtere flere brukere
+	  som alle jobber samtidig på helt forskjellige ting. Systemet har
+	  ansvaret for at alle brukerne har ca den samme tilgangen til CPU,
+	  komponenter, minne og mye annet.
+
+
+	<para>Siden systemet kan imøtekomme mange brukere har den et sett
+	med rettigheter på alt den har ansvar for. Dette inkluderer rettigheter
+	som hvem kan lese, skrive eller eksekvere en ressurs. Disse rettighetene
+	er lagret som tre oktetter, som igjen er brutt ned i tre biter: en for
+	eieren av filen, en for gruppa som fila tilhører og en for alle andre.
+	Nummerne ser slik ut:</para>
+
+    <indexterm><primary>permissions</primary></indexterm>
+    <indexterm>
+      <primary>file permissions</primary>
+    </indexterm>
+    <informaltable frame="none">
+      <tgroup cols="3">
+	<thead>
+	  <row>
+	    <entry>Verdi</entry>
+	    <entry>Rettighet</entry>
+	    <entry>Katalogliste</entry>
+	  </row>
+	</thead>
+
+	<tbody>
+	  <row>
+	    <entry>0</entry>
+	    <entry>Ingen les, ingen skriv, ingen eksekver</entry>
+	    <entry><literal>---</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>1</entry>
+	    <entry>Ingen les, ingen skriv, eksekver</entry>
+	    <entry><literal>--x</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>2</entry>
+	    <entry>Ingen les, skriv, ingen eksekver</entry>
+	    <entry><literal>-w-</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>3</entry>
+	    <entry>Ingen les, skriv, eksekver</entry>
+	    <entry><literal>-wx</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>4</entry>
+	    <entry>Les, ingen skriv, ingen eksekver</entry>
+	    <entry><literal>r--</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>5</entry>
+	    <entry>Les, ingen skriv, eksekver</entry>
+	    <entry><literal>r-x</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>6</entry>
+	    <entry>Les, skriv, ingen eksekver</entry>
+	    <entry><literal>rw-</literal></entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>7</entry>
+	    <entry>Les, skriv, eksekver</entry>
+	    <entry><literal>rwx</literal></entry>
+	  </row>
+	</tbody>
+      </tgroup>
+    </informaltable>
+    <indexterm>
+      <primary><command>ls</command></primary>
+    </indexterm>
+    <indexterm><primary>directories</primary></indexterm>
+
+	<para>Du kan bruke <option>-l</option> kommandolinjeargumentet
+	til &man.ls.1; for å se en lang katalogliste som inkluderer en kolonne
+	med informasjon om en fil's rettigheter for eier, gruppe og alle andre.
+	For eksempel, en <command>ls -l</command> i en arbitrær katalog kan vise:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>ls -l</userinput>
+total 530
+-rw-r--r--  1 root  wheel     512 Sep  5 12:31 minfil
+-rw-r--r--  1 root  wheel     512 Sep  5 12:31 annenfil
+-rw-r--r--  1 root  wheel    7680 Sep  5 12:31 epost.txt
+...</screen>
+
+    <para>Det neste bildet viser hvordan den første kolonnen av <command>ls -l</command>
+    er brutt ned:</para>
+
+    <screen>-rw-r--r--</screen>
+
+	<para>Den første (venstre> bokstaven forteller om denne filen er en vanlig fil,
+	en katalog, en spesiell "character device", en "socket", eller en annen pseuo-fil
+	komponent. I dette tilfellet indikerer <literal>-</literal> en vanlig fil.
+	De neste tre bokstavene i dette eksempelet, <literal>rw-</literal>, gir
+	rettigheter for eieren av fila. De neste tre bokstavene, <literal>r--</literal>,
+	gir rettigheter for gruppa fila hører til. De siste tre bokstavene, <literal>r--</literal>,
+	gir rettigheter for resten av verden. En strek betyr at rettigheten er skrudd av.
+	For denne fila er rettighetene satt så eieren kan lese og skrive til fila, gruppa
+	kan lese fila og resten av verden kan bare lese fila. Ifølge tabellen over vil
+	rettighetene for denne fila bli <literal>644</literal> hvor hvert nummer representerer
+	de tre delene av fila's rettigheter.</para>
+
+	<para>Dette er vel og bra men hvordan kontrollerer systemet rettigheter
+	på komponenter? &os; ser på de fleste komponenter som en fil som programmer
+	kan åpne, lese og skrive til akkurat som en hvilken som helst annen fil. Disse
+	spesielle komponentfilene er lagret i <filename>/dev</filename> katalogen,</para>
+
+    <para>Kataloger blir også sett på som filer. De har les, skriv og eksekver-
+    rettigheter. Eksekverbiten på en katalog har en litt annen mening enn
+    på filer. Når en katalog er merket eksekverbar betyr det at man kan gå inn
+    i den, dvs at det er mulig å <quote>cd</quote> (forandre katalog) inn i den.
+    Dette betyr også at inne i katalogen er det nå tilgang til filer (om rettighetene
+    på selve filene tillater det).</para>
+
+    <para>Om man ønsker å liste filer i en katalog, må man ha leserettighet
+    på katalogen. Oom man ønsker å slette en fil som man vet navnet på, trenger
+    man å ha skriv <emphasis>og</emphasis> eksekverrettigheter på katalogen hvor
+    fila ligger.</para>
+
+    <para>Det er flere rettighetsbiter enn rwx, men de er primært brukt i spesielle
+    tilfeller slik som "setuid" binærfiler og "sticky" kataloger.
+    Om du ønsker mer informasjon om filrettigheter og hvordan sette dem, les
+    &man.chmod.1; manualsiden.</para>
+
+    <sect2>
+      <sect2info>
+	<authorgroup>
+	  <author>
+	    <firstname>Tom</firstname>
+	    <surname>Rhodes</surname>
+	    <contrib>Contributed by </contrib>
+	  </author>
+	</authorgroup>
+	  </sect2info>
+
+      <title>Symbolske Rettigheter</title>
+      <indexterm><primary>Permissions</primary><secondary>symbolic</secondary></indexterm>
+
+	<para>Symbolske rettigheter er avogtil referert til som symbolske utrykk. Disse
+	bruker bokstaver istedet for oktale verdier for å gi rettigheter til filer
+	eller kataloger. Symbolske utrykk bruker (hvem) (handling) (rettighet) og følgende
+	verdier er tilgjengelige:</para>
+
+      <informaltable frame="none">
+	<tgroup cols="3">
+	  <thead>
+	    <row>
+	      <entry>Opsjon</entry>
+	      <entry>Bokstav</entry>
+	      <entry>Representerer</entry>
+	    </row>
+	  </thead>
+
+	<tbody>
+	  <row>
+	    <entry>(hvem)</entry>
+	    <entry>u</entry>
+	    <entry>Bruker</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(hvem)</entry>
+	    <entry>g</entry>
+	    <entry>Eier av gruppe</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(hvem)</entry>
+	    <entry>o</entry>
+	    <entry>Andre</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(hvem)</entry>
+	    <entry>a</entry>
+	    <entry>Alle (<quote>verden</quote>)</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(handling)</entry>
+	    <entry>+</entry>
+	    <entry>Legge til rettighet</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(handling)</entry>
+	    <entry>-</entry>
+	    <entry>Ta bort rettighet</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(handling)</entry>
+	    <entry>=</entry>
+	    <entry>Sette rettighet</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(rettighet)</entry>
+	    <entry>r</entry>
+	    <entry>Les</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(rettighet)</entry>
+	    <entry>w</entry>
+	    <entry>Skriv</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(rettighet)</entry>
+	    <entry>x</entry>
+	    <entry>Eksekver</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(rettighet)</entry>
+	    <entry>t</entry>
+	    <entry>"Sticky bit"</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry>(rettighet)</entry>
+	    <entry>s</entry>
+	    <entry>Sett UID eller GID</entry>
+	  </row>
+	</tbody>
+      </tgroup>
+    </informaltable>
+
+	<para>Disse verdiene blir brukt med &man.chmod.1; kommandoen
+	akkurat som før, men med bokstaver istedet for nummer. For eksempel
+	kan du bruke følgende kommando til å blokkere andre brukere fra å
+	ha tilgang til <replaceable>FIL</replaceable>:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>chmod go= FIL</userinput></screen>
+
+	<para>En kommaseparert liste kan brukes når mer enn en forandring på
+	en fil gjøres. For eksempel, følgende kommando vil ta vekk gruppe og
+	<quote>verden</quote> skriverettighet på <replaceable>FIL</replaceable>,
+	og deretter legger den til eksekverrettighet for alle:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>chmod go-w,a+x <replaceable>FIL</replaceable></userinput></screen>
+
+<!--
+    <para>Most users will not notice this, but it should be pointed out
+      that using the octal method will only set or assign permissions to
+      a file; it does not add or delete them.</para>
+-->
+    </sect2>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="dirstructure">
+    <title>Katalogstruktur</title>
+    <indexterm><primary>directory hierarchy</primary></indexterm>
+
+	<para>&os; katalogstrukturen er fundamental for å forstå
+	hvordan systemet fungerer i praksis. Den viktigste konseptet
+	er rotkatalogen, <quote>/</quote>. Denne katalogen er den første
+	monterte katalogen ved oppstart og den inneholder basesystemet
+	som trengs for å klargjøre operativsystemet for multibruker.
+	Rotkatalogen inneholder også monteringspunkter for alle andre
+	filsystemer du tenker på å montere.</para>
+
+    <para>Et monterinspunkt er en katalog hvor andre filsystemer kan bli
+    "satt på" rotfilsystemet. Vanlige monteringspunkter inkluderer
+     <filename>/usr</filename>, <filename>/var</filename>,
+     <filename>/mnt</filename>, og <filename>/cdrom</filename>.
+     Disse katalogene er som regel referert til linjer i <filename>/etc/fstab</filename>
+     fila. <filename>/etc/fstab</filename> er en tabell over forskjellige
+     filsystemer og monteringspunkter systemet har til rådighet.
+     Mesteparten av filsystemene i <filename>/etc/fstab</filename> er
+     montert automatisk ved oppstart fra skriptet &man.rc.8;. Om et filsystem
+     har opsjonen <option>noauto</option>, vil det ikke bli montert automatisk.
+     Se &man.fstab.5; manualsiden for mer informasjon om formatet på
+     <filename>/etc/fstab</filename> filen og hvilke innstillinger tilgjengelige.</para>
+
+	<para>En komplett beskrivelse av filsystem-hierakiet finnes i
+	  &man.hier.7;. Her følger en liten oversikt over de mest
+	  vanlige katalogene.</para>
+
+    <para>
+      <informaltable frame="none">
+        <tgroup cols="2">
+	  <thead>
+	    <row>
+	      <entry>Katalog</entry>
+	      <entry>Beskrivelse</entry>
+	    </row>
+	  </thead>
+	  <tbody>
+            <row>
+	      <entry><filename class="directory">/</filename></entry>
+	      <entry>Rotkatalogen på filsystemet.</entry>
+            </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/bin/</filename></entry>
+	      <entry>Brukerprogrammer for både singelbruker og multibruker-
+	      miljøer.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/boot/</filename></entry>
+	      <entry>Programmer og konfigurasjonsfiler brukt under
+	      oppstart av operativsystemet.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/boot/defaults/</filename></entry>
+	      <entry>Standard "bootstrapping" konfigurasjonsfiler; se
+	      &man.loader.conf.5;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/dev/</filename></entry>
+	      <entry>Komponentnoder; se &man.intro.4;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/</filename></entry>
+	      <entry>Systemkonfigurasjonsfiler og skript.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/defaults/</filename></entry>
+	      <entry>Standard systemkonfigurasjonsfiler; se &man.rc.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/mail/</filename></entry>
+	      <entry>Konfigurasjonsfiler for mail transport agents slik som
+		&man.sendmail.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/namedb/</filename></entry>
+	      <entry><command>named</command> konfigurasjonsfiler; se
+	      &man.named.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/periodic/</filename></entry>
+	      <entry>Skript som kjøres daglig, ukentlig, og månedtlig,
+		via &man.cron.8;; se &man.periodic.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/etc/ppp/</filename></entry>
+	      <entry><command>ppp</command> konfigurasjonsfiler; se
+	      &man.ppp.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/mnt/</filename></entry>
+	      <entry>Tom katalog som normalt blir brukt av administratorer for
+	      å montere temporære filsystemer.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/proc/</filename></entry>
+	      <entry>Process file system; se &man.procfs.5;,
+	      &man.mount.procfs.8;.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/root/</filename></entry>
+	      <entry>Hjemmekatalog for <username>root</username>
+	      kontoen.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/sbin/</filename></entry>
+	    <entry>Systemprogrammer og administrasjonsprogrammer for både
+	    enbruker og flerbrukermiljøer.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/stand/</filename></entry>
+	      <entry>Programmer brukt i enbrukermiljø, "standalone".</entry>
+	    </row>
+
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/tmp/</filename></entry>
+	      <entry>Temporære filer, som regel et &man.mfs.8;
+		minnebasert filsystem (innholdet av <filename
+		class="directory">/tmp</filename> er som regel IKKE
+		beholdt om systemet restarter).</entry>
+	    </row>
+
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/</filename></entry>
+	      <entry>De fleste brukerprogrammer og applikasjoner.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/bin/</filename></entry>
+	      <entry>Vanlige programmer, programmeringsverktøy og applikasjoner.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/include/</filename></entry>
+	      <entry>Vanlige C include filer.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/lib/</filename></entry>
+	      <entry>Arkiveringsbiblioteker.</entry>
+	    </row>
+
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/libdata/</filename></entry>
+	      <entry>Forskjellige applikasjonsdatafiler.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/libexec/</filename></entry>
+	      <entry>System daemons & systemprogrammer (eksekvert av andre
+		programmer).</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/local/</filename></entry>
+
+		  <entry>Lokale eksekverbare filer, biblioteker, osv. Også
+		  brukt som standard destinasjon for &os; portstreet.
+		  Inne i <filename>/usr/local</filename> skal den generelle
+		  layout'en i &man.hier.7; for <filename>/usr</filename> bli
+		  brukt. Et par unntak er man katalogen, som ligger under
+		  <filename>/usr/local</filename> istedetfor under
+		  <filename>/usr/local/share</filename> og ports-
+		  dokumentasjonen som er i <filename>share/doc/<replaceable>port</replaceable></filename>.
+	      </entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/obj/</filename></entry>
+	      <entry>Arkitekturspesifikkt tre som blir opprettet ved bygging av
+		<filename>/usr/src</filename> treet.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/ports</filename></entry>
+	      <entry>&os; ports collection (om installert).</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/sbin/</filename></entry>
+	      <entry>System daemons & systemprogrammer (eksekvert av brukere).</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/share/</filename></entry>
+	      <entry>Arkitekturløse filer.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/usr/src/</filename></entry>
+	      <entry>BSD og/eller lokale kodefiler.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename
+	      class="directory">/usr/X11R6/</filename></entry>
+	      <entry>X11R6 eksekverbare filer, biblioteker, osv
+	      (om installert).</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/var/</filename></entry>
+	      <entry>Logging, temporære filer, spool-filer, osv.
+	      </entry>
+	    </row>
+
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/var/log/</filename></entry>
+	      <entry>Forskjellige typer systemloggfiler.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/var/mail/</filename></entry>
+	      <entry>Mailboksfiler for brukere.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/var/spool/</filename></entry>
+	      <entry>Forskjellige printer og postspooling-kataloger.
+	      </entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename class="directory">/var/tmp/</filename></entry>
+	      <entry>Temporære filer som blir beholdt ved systemrestart.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><filename>/var/yp</filename></entry>
+	      <entry>NIS maps.</entry>
+	    </row>
+
+	  </tbody>
+	</tgroup>
+      </informaltable>
+    </para>
+
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="disk-organization">
+      <title>Diskorganisering</title>
+
+	      <para>Den minste organiseringen som &os; bruker for å finne filer
+   er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe
+   som betyr at <filename>readme.txt</filename> og <filename>README.TXT
+   </filename> er to forskjellige filer. &os; bruker ikke etternavnet
+	(<filename>.txt</filename> på en fil for å finne ut om filen er et
+	 program, et dokument eller noen annen form for data.</para>
+
+   <para>Filer er lagret i kataloger. En katalog kan inneholde ingen filer
+	 eller mange hundre av dem. En katalog kan også inneholde andre kataloger
+	 noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre.
+	 Dette gjør det mye lettere å organisere data.</para>
+
+   <para>Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen
+	 et navn, fulgt av en slash, <literal>/</literal>,
+	 som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har
+ 	katalog <filename>foo</filename>, som inneholder katalog
+ 	<filename>bar</filename>, som igjen inneholder filen
+ 	<filename>readme.txt</filename>, så blir det fulle navnet, eller
+ 	<firstterm>stien</firstterm> til filen:
+	<filename>foo/bar/readme.txt</filename>.</para>
+
+   <para>Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem
+   	inneholder en katalog øverst i treet som kalles <firstterm>
+   	rotkatalogen</firstterm> for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan
+   	så inneholde andre kataloger.</para>
+
+    <para>Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har
+   	brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker
+   	<literal>\</literal> for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS
+   	bruker <literal>:</literal>.</para>
+
+    <para>&os; bruker ikke bokstaver for å angi <firstterm>drev</firstterm>
+   	eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive
+   	<filename>c:/foo/bar/readme.txt</filename> på &os;.</para>
+
+    <para>Istedenfor er ett filsystem markert som <firstterm>rotfilsystem</firstterm>.
+	Rotfilsystemet's rootkatalog er referert til som <literal>/</literal>.
+	Hvilket som helst annet filsystem er så <firstterm>montert (mountet)</firstterm>
+	under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt &os;
+	system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk.</para>
+
+    <para>Si at du har tre filsystemer kalt <literal>A</literal>,
+	<literal>B</literal>, og <literal>C</literal>.  Hvert filsystem har
+	en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt
+	<literal>A1</literal>, <literal>A2</literal> (og det samme for de andre:
+	<literal>B1</literal>, <literal>B2</literal> og
+	<literal>C1</literal>, <literal>C2</literal>).</para>
+
+    <para>Kall <literal>A</literal> for rotfilsystemet.  Hvis du brukte kommandoen
+	<command>ls</command> for å se på innholdet til denne katalogen
+	ville du se to underkataloger, <literal>A1</literal> og
+	<literal>A2</literal>.  <firstterm>Katalogtreet</firstterm>
+	ser ut som dette:</para>
+
+      <literallayout class="monospaced"> /
+ |
+ +--- A1
+ |
+ `--- A2</literallayout>
+
+    <para>Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem.
+	Så si nå at du monterer filsystemet <literal>B</literal> på katalogen
+	<literal>A1</literal>.  Rotkatalogen til <literal>B</literal> erstatter
+	<literal>A1</literal>, og katalogene i <literal>B</literal> kommer opp
+	som følger:</para>
+
+      <literallayout class="monospaced"> /
+ |
+ +--- A1
+ |     |
+ |     +--- B1
+ |     |
+ |     `--- B2
+ |
+ `--- A2</literallayout>
+
+    <para>Filer som er i katalogene <literal>B1</literal> eller
+	<literal>B2</literal> kan nåes ved å følge stien
+	<filename>/A1/B1</filename> eller <filename>/A1/B2</filename>
+	Filer som var i <filename>/A1</filename> har blitt gjemt.
+	De vil dukke opp hvis <literal>B</literal> er
+	<firstterm>avmontert (unmounted)</firstterm> fra A.</para>
+
+    <para>Hvis <literal>B</literal> hadde blitt montert på <literal>A2</literal>
+	ville diagrammet sett slik ut:</para>
+
+      <literallayout class="monospaced"> /
+ |
+ +--- A1
+ |
+ `--- A2
+       |
+       +--- B1
+       |
+       `--- B2</literallayout>
+
+    <para>og stiene ville blitt <filename>/A2/B1</filename> og
+	<filename>/A2/B2</filename>.</para>
+
+    <para>Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi
+	fortsetter med det forrige eksempelet: <literal>C</literal>
+	filsystemet kunne bli montert på toppen av <literal>B1</literal>
+	katalogen i <literal>B</literal> filsystemet.
+	Diagrammet ser da slik ut:</para>
+
+      <literallayout class="monospaced"> /
+ |
+ +--- A1
+ |
+ `--- A2
+       |
+       +--- B1
+       |     |
+       |     +--- C1
+       |     |
+       |     `--- C2
+       |
+       `--- B2</literallayout>
+
+    <para>Eller <literal>C</literal> kunne bli montert direkte på
+	<literal>A</literal> filsystemet, under <literal>A1</literal>
+	katalogen:</para>
+
+      <literallayout class="monospaced"> /
+ |
+ +--- A1
+ |     |
+ |     +--- C1
+ |     |
+ |     `--- C2
+ |
+ `--- A2
+       |
+       +--- B1
+       |
+       `--- B2</literallayout>
+
+    <para>Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk
+   	til, kommandoen <command>join</command>.</para>
+
+    <para>Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om.
+   	Når du installerer &os; lager du filsystemer og bestemmer hvor du
+   	skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til
+   	en ny disk.</para>
+
+    <para>Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre.
+   	Det er noen bakdeler ved dette og en fordel.</para>
+
+         <itemizedlist>
+   	<title>Fordelene Ved Flere Filsystemer</title>
+
+   	<listitem>
+   	  <para>Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige <firstterm>
+   	  monteringsinnstillinger</firstterm>. For eksempel, hvis du planlegger nøye så
+   	  kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse
+   	  sletter eller editerer en kritisk fil.</para>
+   	</listitem>
+
+   	<listitem>
+   	  <para>&os; optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold
+   	  til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder
+   	  mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem
+   	  som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil
+   	  denne optimaliseringen ikke fungere.</para>
+   	</listitem>
+
+   	<listitem>
+   	  <para>&os;'s filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle
+   	  miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen
+   	  på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer
+   	  sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data
+   	  fra backup om nødvendig.</para>
+   	</listitem>
+         </itemizedlist>
+
+         <itemizedlist>
+   	<title>Fordelen Med Et Enkelt Filsystem</title>
+
+   	<listitem>
+   	  <para>Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et
+   	  filsystem når du installerer &os; og gir det en størrelse
+   	  kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen.
+   	  Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet
+   	  til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen.</para>
+
+   	<listitem>
+   	  <para></para>
+
+   	  <important>
+   	    <para>&os; 4.4 og oppover har en spesiell kommando,
+   	    &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å
+   	    utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup.
+   	    Problemet er derfor borte.</para>
+   	  </important>
+   	</listitem>
+         </itemizedlist>
+
+
+    <para>Filesystems are contained in partitions.  This does not have the
+	same meaning as the common usage of the term partition (for example, &ms-dos;
+	partition), because of &os;'s &unix; heritage.  Each partition is
+	identified by a letter from <literal>a</literal> through to
+	<literal>h</literal>.  Each partition can contain only one filesystem,
+	which means that filesystems are often described by either their
+	typical mount point in the filesystem hierarchy, or the letter of the
+	partition they are contained in.</para>
+
+      <para>&os; also uses disk space for <firstterm>swap
+	  space</firstterm>.  Swap space provides &os; with
+	<firstterm>virtual memory</firstterm>.  This allows your computer to
+	behave as though it has much more memory than it actually does.  When
+	&os; runs out of memory it moves some of the data that is not
+	currently being used to the swap space, and moves it back in (moving
+	something else out) when it needs it.</para>
+
+      <para>Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen
+	som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av
+	&os;'s Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav,
+	<literal>a</literal> til <literal>h</literal>. Hver partisjon kan bare
+	inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir
+	beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller
+	bokstaven på partisjonen de finnes i.</para>
+
+      <para>&os; bruker også diskplass for <firstterm>swap</firstterm>. Swap
+	er &os;'s versjon av <firstterm>virtuelt minne</firstterm>. Dette gjør
+	at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk
+	har. Når &os; går tom for minne, flytter den en del av data'en som
+	i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake
+	(og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det.</para>
+
+      <para>Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert.</para>
+
+      <informaltable frame="none">
+	<tgroup cols="2">
+	  <thead>
+	    <row>
+	      <entry>Partisjon</entry>
+
+	      <entry>Navn</entry>
+	    </row>
+	  </thead>
+
+	  <tbody>
+	    <row>
+	      <entry><literal>a</literal></entry>
+
+	      <entry>Vanligvis inneholder rotfilsystemet</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><literal>b</literal></entry>
+
+	      <entry>Vanligvis inneholder swap</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><literal>c</literal></entry>
+
+	      <entry>Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør
+	        at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en
+	        bad block skanner) kan jobbe på <literal>c</literal> partisjonen.
+	        Du vil ikke vanligvis lage et filsystem på denne partisjonen.</entry>
+	    </row>
+
+	    <row>
+	      <entry><literal>d</literal></entry>
+
+	      <entry>Partisjon <literal>d</literal> pleide å ha en spesiell
+		mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen
+	        programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe
+		på partisjon <literal>d</literal>, så <application>Sysinstall</application>
+		vil vanligvis ikke lage partisjon <literal>d</literal>.</entry>
+	    </row>
+	  </tbody>
+	</tgroup>
+      </informaltable>
+
+      <para>Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva &os;
+	kaller en <firstterm>slice</firstterm> (del). En del er hva &os;
+	kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av &os;'s Unixbakgrunn.
+	Deler er nummerert fra 1 til 4.</para>
+
+	<indexterm><primary>slices</primary></indexterm>
+	<indexterm><primary>partisjoner</primary></indexterm>
+	<indexterm><primary>farlig dedikering</primary></indexterm>
+
+      <para>Delnummre følger komponentnavnet, putter en <literal>
+	s</literal> foran og starter med 1. Så <quote>da0<emphasis>
+	s1</emphasis></quote> er den første delen på den første
+	SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk
+	men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt
+	type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så
+	<quote>ad0<emphasis>s5</emphasis></quote> er den første
+	utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av
+	filsystemer som forventer å okkupere en del.</para>
+
+      <para>Deler som er <quote>farlig dedikerte</quote> fysiske
+	drev og andre drev inneholder
+	<firstterm>partisjoner</firstterm>, som er representert som
+	bokstaver fra <literal>a</literal> til <literal>h</literal>.
+	Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så
+	<quote>da0<emphasis>a</emphasis></quote> er a-partisjonen på det
+	første da drevet, noe som er <quote>farlig dedikert</quote>.
+	<quote>ad1s3<emphasis>e</emphasis></quote> er den femte partisjonen
+	i den tredje delen av den andre IDE disken.</para>
+
+      <para>Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en
+	kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken
+	disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering.
+	Vanlige koder som du vil se er listet i
+	<xref linkend="basics-dev-codes">.</para>
+
+      <para>Når du refererer til en partisjon så krever &os; at du også
+	navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du referer
+	til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å
+	liste opp disknavnet <literal>s</literal>, delnummeret og så
+	partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i
+	<xref linkend="basics-disk-slice-part">.</para>
+
+      <para><xref linkend="basics-concept-disk-model"> viser en konseptuell
+	modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere.</para>
+
+      <para>For å kunne installere &os; må du først konfigurere disk-delene.
+	Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for &os;, og til
+	slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge
+	hvor filsystemet skal bli montert.</para>
+
+      <table frame="none" pgwide="1" id="basics-dev-codes">
+	<title>Vanlige Disk-koder</title>
+
+		<tgroup cols="2">
+		  <thead>
+		    <row>
+		      <entry>Kode</entry>
+
+		      <entry>Mening</entry>
+		    </row>
+		  </thead>
+
+		  <tbody>
+		    <row>
+		      <entry><devicename>ad</devicename></entry>
+
+		      <entry>ATAPI (IDE) disk</entry>
+		    </row>
+
+		    <row>
+		      <entry><devicename>da</devicename></entry>
+
+		      <entry>SCSI direct access disk</entry>
+		    </row>
+
+		    <row>
+		      <entry><devicename>acd</devicename></entry>
+
+		      <entry>ATAPI (IDE) CDROM</entry>
+		    </row>
+
+		    <row>
+		      <entry><devicename>cd</devicename></entry>
+
+		      <entry>SCSI CDROM</entry>
+		    </row>
+
+		    <row>
+		      <entry><devicename>fd</devicename></entry>
+
+		      <entry>Diskett</entry>
+		    </row>
+		  </tbody>
+		</tgroup>
+	      </table>
+
+      <example id="basics-disk-slice-part">
+		<title>Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn</title>
+
+		<informaltable frame="none">
+		  <tgroup cols="2">
+		    <thead>
+		      <row>
+			<entry>Navn</entry>
+
+			<entry>Mening</entry>
+		      </row>
+		    </thead>
+
+		    <tbody>
+		      <row>
+			<entry><literal>ad0s1a</literal></entry>
+
+			<entry>Den første partisjonen (<literal>a</literal>) på den første
+			  delen (<literal>s1</literal>) på den første IDE disken
+			  (<literal>ad0</literal>).</entry>
+		      </row>
+
+		      <row>
+			<entry><literal>da1s2e</literal></entry>
+
+			<entry>Den femte partisjonen (<literal>e</literal>) på den
+			  andre delen (<literal>s2</literal>) på den andre SCSI disken
+			  (<literal>da1</literal>).</entry>
+		      </row>
+		    </tbody>
+		  </tgroup>
+		</informaltable>
+	      </example>
+
+      <example id="basics-concept-disk-model">
+	<title>Konseptuell Modell av en Disk</title>
+
+	<para>Dette diagrammet viser &os;'s syn på den første IDE-disken
+	  på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to
+	  2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk,
+	  <devicename>C:</devicename> og den andre delen inneholder en
+	  &os; installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av &os; har tre
+	  partisjoner og en swap-partisjon.</para>
+
+	<para>De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver.  Partisjon
+	  <literal>a</literal> vil bil bruk som rotfilsystem,
+	  <literal>e</literal> for <filename>/var</filename> katalog-
+	  hierarkiet, og <literal>f</literal> for
+	  <filename>/usr</filename> kataloghierakiet.</para>
+
+        <mediaobject>
+          <imageobject>
+            <imagedata fileref="install/disk-layout" format="EPS">
+          </imageobject>
+
+          <textobject>
+	    <literallayout class="monospaced">.-----------------.  --.
+|                 |    |
+|  DOS / Windows  |    |
+:                 :     >  Første del, ad0s1
+:                 :    |
+|                 |    |
+:=================:  ==:                               --.
+|                 |    |  Partisjon a, montert som /     |
+|                 |     > referert til som ad0s2a        |
+|                 |    |                                 |
+:-----------------:  ==:                                 |
+|                 |    |  Partisjon b, brukt som swap    |
+|                 |     > referert til som ad0s2b        |
+|                 |    |                                 |
+:-----------------:  ==:                                 |  Partisjon c, intet
+|                 |    |  Partisjon e, brukt som /var     > filsystem, hele
+|                 |     > referert til som ad0s2e        |  &os; delen,
+|                 |    |                                 |  ad0s2c
+:-----------------:  ==:                                 |
+|                 |    |                                 |
+:                 :    |  Partisjon f, brukt som /usr    |
+:                 :     > referert til som ad0s2f        |
+:                 :    |                                 |
+|                 |    |                                 |
+|                 |  --'                                 |
+`-----------------'                                    --'</literallayout>
+          </textobject>
+        </mediaobject>
+      </example>
+  </sect1>
+
+
+
+  <sect1 id="mount-unmount">
+    <title>Montering og Demontering av Filsystemer</title>
+
+	<para>Det er best å se for seg et filsystem som et tre
+      med sin rot <filename>/</filename>.
+      <filename>/dev</filename>, <filename>/usr</filename>, og de
+      andre katalogene i rotkatalogen er grener, som kan
+      ha sine egne grener, slik som
+      <filename>/usr/local</filename>, osv.</para>
+
+    <indexterm><primary>root file system</primary></indexterm>
+
+	<para>Det er forskjellige grunner til å ha disse katalogene på
+      forskjellige filsystemer.  <filename>/var</filename>
+      inneholder katalogene <filename>log/</filename>,
+      <filename>spool/</filename>,
+      og andre typer av temporære filer, og kan bli fulle.
+      Å fylle opp rotfilsystemet er en dårlig ide, så å splitte
+	  <filename>/var</filename> fra
+      <filename>/</filename> er som regel en mye bedre ide.</para>
+
+    <para>En annen vanlig grunn til at det er smart å ha en del katalogtrær
+    på andre filsystemer er om de skal legges på separate fysiske disker,
+    eller er sparate virtuelle disker slik som <link linkend="network-nfs">
+    Network File System</link> monteringer eller CDROM drev.</para>
+
+    <sect2 id="disks-fstab">
+      <title><filename>fstab</filename> Filen</title>
+      <indexterm>
+	<primary>file systems</primary>
+	<secondary>mounted with fstab</secondary>
+      </indexterm>
+
+	<para>I <link linkend="boot">oppstartsprosessen</link> blir
+	filsystemene listet i <filename>/etc/fstab</filename> automatisk
+	montert (så lenge de ikke er listet med
+	<option>noauto</option> opsjonen).</para>
+
+      <para><filename>/etc/fstab</filename> fila inneholder en liste
+	av linjer som ser slik ut:</para>
+
+      <programlisting><replaceable>device</replaceable>       <replaceable>/mount-point</replaceable> <replaceable>fstype</replaceable>     <replaceable>options</replaceable>      <replaceable>dumpfreq</replaceable>     <replaceable>passno</replaceable></programlisting>
+
+      <variablelist>
+	<varlistentry>
+	  <term><literal>device</literal></term>
+	  <listitem>
+	    <para>Et "device"-navn (som skal eksistere), blir forklart i
+	      <xref linkend="disks-naming">.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><literal>mount-point</literal></term>
+
+	  <listitem><para>En katalog (som skal eksistere), som
+	  	filsystemet monteres i.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><literal>fstype</literal></term>
+
+	  <listitem><para>Filsystemtype som
+		&man.mount.8; skal bruke.  Standard &os; filsystemnavn er
+	      <literal>ufs</literal>.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><literal>options</literal></term>
+
+	<listitem><para>Enten <option>rw</option> for les-skriv-
+	      filsystemer, eller <option>ro</option> for kun-les-
+	      filsystemer, fulgt av andre innstillinger som kanskje trengs.
+	      En vanlig innstilling er <option>noauto</option> for
+	      filsystemer som ikke blir automatisk montert ved oppstart.
+	      Andre innstillinger er listet i &man.mount.8; manualsiden.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><literal>dumpfreq</literal></term>
+
+         <listitem><para>Dette blir brukt av &man.dump.8; for å finne ut av
+	             hvilke filsystemer som trenger å dumpes. Om ikke feltet finnes,
+	             gåes det utifra en verdi av null.</para>
+	         </listitem>
+	       </varlistentry>
+
+       <varlistentry>
+         <term><literal>passno</literal></term>
+
+     <listitem>
+           <para>Denne innstillingen indikerer hvilken rekkefølge
+           filsystemer blir sjekket på. Filsystemer som ikke trenger
+           eller ikke skal bli sjekket må ha <literal>passno</literal> satt til
+           null. Rotfilsystemet (som må sjekkes før alt annet) må ha
+           <literal>passno</literal> satt til større enn 1. Hvis flere
+           enn ett filsystem har det samme <literal>passno</literal> så vil
+           &man.fsck.8; prøve å sjekke filsystemene paralellt om mulig.</para>
+         </listitem>
+	</varlistentry>
+      </variablelist>
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="disks-mount">
+      <title>Kommandoen <command>mount</command></title>
+      <indexterm>
+	<primary>file systems</primary>
+	<secondary>mounting</secondary>
+      </indexterm>
+
+      <para>&man.mount.8; kommandoen brukes til å montere filsystemer.</para>
+
+	  <para>I sin basiske form, bruker du:</para>
+
+	<informalexample>
+	<screen>&prompt.root; <userinput>mount <replaceable>device</replaceable> <replaceable>mountpoint</replaceable></userinput></screen>
+      </informalexample>
+
+      <para>Det er mange innstillinger, som forklart i
+      &man.mount.8; manualsiden, men de mest vanlige er:</para>
+
+      <variablelist>
+	<title>Monteringsinnstillinger</title>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-a</option></term>
+
+	<listitem>
+	    <para>Monter alle filsystemer listet i <filename>/etc/fstab</filename>,
+	    bortsett fra dem merket <quote>noauto</quote>, ekskludert av <option>
+	    -t</option> flagget, eller de som allerede er montert.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-d</option></term>
+
+  <listitem>
+	    <para>Gjør alt bortsett fra det faktiske monter-systemkallet.
+	    Denne innstillingen er fin å ha når den brukes sammen med
+	    <option>-v</option> for å finne ut hva &man.mount.8; faktisk
+	    prøver å gjøre.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-f</option></term>
+
+	<listitem>
+	    <para>Monter et urent filsystem uansett (kan være
+	    farlig), eller tar bort skrivetilgangen når man nedgraderer
+	    et filsystem's monteringsstatus fra les-skriv til kun-les.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+          <term><option>-r</option></term>
+
+	<listitem>
+	    <para>Monter et filsystem kun-les. Dette er det samme som
+	    å bruke <option>rdonly</option> argumentet til
+	    <option>-o</option> innstillingen.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-t</option>
+	    <replaceable>fstype</replaceable></term>
+
+	<listitem>
+	    <para>Monter gitte filsystem som den gitte filsystemtypen
+	    eller monter bare filsystemer av gitte type, om
+	    <option>-a</option> innstillingen er tatt med.</para>
+
+	    <para><quote>ufs</quote> ufs er standard filsystemtype.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-u</option></term>
+
+	  <listitem>
+	    <para>Oppdater monteringsinnstillinger på filsystemet.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-v</option></term>
+
+	  <listitem>
+	    <para>Ekstra informasjon.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term><option>-w</option></term>
+
+	  <listitem>
+	    <para>Monter filsystemet skriv-les.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+      </variablelist>
+
+	<para><option>-o</option> innstillingen tar en kommaseparert liste
+	av innstillinger, inkludert følgende:</para>
+
+      <variablelist>
+	<varlistentry>
+	  <term>nodev</term>
+
+	<listitem>
+	    <para>Ikke aktiver spesielle "devices" på filsystemet.
+	    Dette er en god sikkerhetsinnstilling.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term>noexec</term>
+
+	  <listitem>
+              <para>Ikke tillat eksekvering av binærfiler på dette
+              filsystemet. Dette er også en god sikkerhetsinnstilling.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+
+	<varlistentry>
+	  <term>nosuid</term>
+
+	  <listitem>
+	    <para>Ikke aktiver setuid eller setgid flagg på filsystemet.
+	    Dette er en god sikkerhetsinnstilling.</para>
+	  </listitem>
+	</varlistentry>
+	</variablelist>
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="disks-umount">
+      <title><command>umount</command> Kommandoen</title>
+      <indexterm>
+	<primary>file systems</primary>
+	<secondary>unmounting</secondary>
+      </indexterm>
+
+      <para>&man.umount.8; kommandoen tar, som et parameter, ett av et
+	monteringspunkt, ett "device"-navn, eller <option>-a</option> eller
+	<option>-A</option> innstillingene.</para>
+
+      <para>Alle former tar <option>-f</option> for å tvinge demontering,
+        og <option>-v</option> for ekstra informasjon.  Vær klar over at
+        <option>-f</option> som regel ikke er noen god ide.  Å tvinge
+        demontering av filsystemer kan krasje datamaskinen eller
+        skade data på filsystemet.</para>
+
+	<para><option>-a</option> og <option>-A</option> brukes til å
+	demontere alle monterte filsystemer, men antakeligvis modifisert av
+	filsystemtypene listet etter <option>-t</option>.
+	<option>-A</option> prøver ikke å demontere rotfilsystemet.</para>
+    </sect2>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="basics-processes">
+    <title>Prosesser</title>
+
+	<para>&os; er et multi-tasking operativsystem. Dette betyr at det kan se
+	ut som at mer enn ett program kjører samtidig. Hvert enkelt program som kjører
+	til enhver tid blir kalt en <firstterm>prosess</firstterm> og det er en god
+	del systemprosesser som kjører hele tiden og som har som oppgave å sørge for
+	at systemet er funksjonelt.</para>
+
+	<para>Hver prosess har et unikt nummer kalt <firstterm>prosess-ID</firstterm>,
+	eller <firstterm>PID</firstterm> og som filer har hver enkelt prosess
+	en eier og ei gruppe. Eier og gruppeinformasjon blir brukt til å finne ut
+	hva slags filer og devices prosessen kan åpne ved å bruke filrettigheter
+	som forklart tidligere. De fleste prosesser har en foreldreprosess.
+	Foreldreprosessen er prosessen som startet dem. For eksempel, hvis du
+	skriver kommandoer til shellet, er shellet en prosess og alle kommandoer
+	du kjører også prosesser. Hver enkelt prosess du kjører på denne måten vil
+	ha shellet som sin foreldreprosess. Unntaket til denne regelen er en spesiell
+	prosess kalt &man.init.8;. <command>init</command> er alltid den første
+	prosessen, så dens PID er alltid 1. <command>init</command> blir startet
+	automatisk av kjernen når &os; starter opp.</para>
+
+	<para>To kommandoer er svært hendige for å se prosessene på systemet, &man.ps.1;
+	og &man.top.1;. <command>ps</command> kommandoen blir brukt til å vise en
+	statisk liste over alle prosesser som kjører i det øyeblikket og kan vise deres PID,
+	hvor mye minne de bruker, kommandolinjen de ble startet med, osv. <command>top</command>
+	viser alle prosesser som kjører og oppdaterer skjermen etter et par sekunder så du
+	kan se hva datamaskinen din gjør hele tiden.</para>
+
+	<para>Ved å skrive <command>ps</command> viser deg kun kommandoene som kjører og
+	er eid av deg selv:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>ps</userinput>
+  PID  TT  STAT      TIME COMMAND
+  298  p0  Ss     0:01.10 tcsh
+ 7078  p0  S      2:40.88 xemacs mdoc.xsl (xemacs-21.1.14)
+37393  p0  I      0:03.11 xemacs freebsd.dsl (xemacs-21.1.14)
+48630  p0  S      2:50.89 /usr/local/lib/netscape-linux/navigator-linux-4.77.bi
+48730  p0  IW     0:00.00 (dns helper) (navigator-linux-)
+72210  p0  R+     0:00.00 ps
+  390  p1  Is     0:01.14 tcsh
+ 7059  p2  Is+    1:36.18 /usr/local/bin/mutt -y
+ 6688  p3  IWs    0:00.00 tcsh
+10735  p4  IWs    0:00.00 tcsh
+20256  p5  IWs    0:00.00 tcsh
+  262  v0  IWs    0:00.00 -tcsh (tcsh)
+  270  v0  IW+    0:00.00 /bin/sh /usr/X11R6/bin/startx -- -bpp 16
+  280  v0  IW+    0:00.00 xinit /home/nik/.xinitrc -- -bpp 16
+  284  v0  IW     0:00.00 /bin/sh /home/nik/.xinitrc
+  285  v0  S      0:38.45 /usr/X11R6/bin/sawfish</screen>
+
+    <para>Som du kan se i dette eksempelet er output fra &man.ps.1; organisert
+    i flere kolonner. <literal>PID</literal> er prosess-ID'en forklart tidligere.
+    Alle PIDs starter fra 1, går opp til 99999 og går ned til begynnelsen når du
+    går tom. <literal>TT</literal> kolonnen viser hvilken tty programmet kjører på
+    og kan sees bortifra for øyeblikket. <literal>STAT</literal> viser programmets
+    status og kan også ignoreres. <literal>TIME</literal> er hvor lenge programmet
+    har kjørt på CPU&mdash;'en. Dette er som regel ikke helt korrekt siden de fleste
+    programmer bruker mye tid på å vente på at ting skal skje før de trenger å bruke tid
+    på CPU'en.Til sist har vi <literal>COMMAND</literal> som er den faktiske kommandolinjen
+    brukt til å kjøre programmet.</para>
+
+	<para>&man.ps.1; supporterer mange forskjellige innstillinger for å forandre
+      informasjonen som blir vist.  En av de aller mest brukbare er
+      <literal>auxww</literal>.  <option>a</option> viser informasjon
+      om alle kjørende prosesser, ikke bare dine egne.  <option>u</option>
+      viser brukernavnet til eieren av prosessen samt minnebruk.
+      <option>x</option> viser informasjon om daemon-prosesser og
+      <option>ww</option> gjør at &man.ps.1; viser den fulle kommandolinjen
+      istedetfor å kutte den om den blir for lang til å passe til skjermen.</para>
+
+    <para>Informasjon fra &man.top.1; er ganske lik. Det kan se noe slikt ut:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>top</userinput>
+last pid: 72257;  load averages:  0.13,  0.09,  0.03    up 0+13:38:33  22:39:10
+47 processes:  1 running, 46 sleeping
+CPU states: 12.6% user,  0.0% nice,  7.8% system,  0.0% interrupt, 79.7% idle
+Mem: 36M Active, 5256K Inact, 13M Wired, 6312K Cache, 15M Buf, 408K Free
+Swap: 256M Total, 38M Used, 217M Free, 15% Inuse
+
+  PID USERNAME PRI NICE  SIZE    RES STATE    TIME   WCPU    CPU COMMAND
+72257 nik       28   0  1960K  1044K RUN      0:00 14.86%  1.42% top
+ 7078 nik        2   0 15280K 10960K select   2:54  0.88%  0.88% xemacs-21.1.14
+  281 nik        2   0 18636K  7112K select   5:36  0.73%  0.73% XF86_SVGA
+  296 nik        2   0  3240K  1644K select   0:12  0.05%  0.05% xterm
+48630 nik        2   0 29816K  9148K select   3:18  0.00%  0.00% navigator-linu
+  175 root       2   0   924K   252K select   1:41  0.00%  0.00% syslogd
+ 7059 nik        2   0  7260K  4644K poll     1:38  0.00%  0.00% mutt
+...</screen>
+
+	<para>Informasjonen kommer i to seksjoner. De første fem linjene viser
+	PID fra siste prosess som kjørte, gjennomsnittet av systembelastning
+	(hvor opptatt systemet er), oppetiden til systemet (tid siden siste
+	restart) og hva klokka er akkurat nå. De andre tingene i de øverste linjene
+	referer til hvor mange prosesser som faktisk kjører (47 i dette eksempelet),
+	hvor mye minne og swap som er brukt og hvor mye tid systemet bruker i
+	forskjellige CPU-tilstander.</para>
+
+	<para>Under er en serie med kolonner som inneholder liknende informasjon
+	som du kan få fra &man.ps.1;. Som før kan du se PID, brukernavn, hvor mye
+	CPU tid brukt og kommandoen som ble kjørt. &man.top.1; viser deg også
+	hvor mye minne prosessen bruker. Dette er vist i to kolonner, en for total
+	plass og en for resident plass&mdash;total plass er hvor mye minne
+	applikasjonen har trengt og resident plass er hvor mye den faktisk bruker
+	i øyeblikket. I dette eksempelet kan du se at <application>&netscape;</application> har
+	spurt etter nesten 30&nbsp;MB RAM, men for øyeblikket bruker 9&nbsp;MB.</para>
+
+    <para>&man.top.1; oppdaterer skjermbildet hvert andre sekund;
+      dette kan bli forandret med <option>s</option> innstillingen.</para>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="basics-daemons">
+    <title>Daemons, Signaler, og Dreping av Prosesser</title>
+
+    <para>Når du starter en editor er det enkelt å kontrollere den, for eksempel
+    fortelle den at den skal åpne en fil osv. Du kan gjøre dette fordi editoren
+    gir deg en grunnlag å gjøre det på samt at den er koblet til en <firstterm>
+    terminal</firstterm>. Noen programmer er ikke designet til å kjøre med
+    kontinuerlig brukerinput så de kobler seg fra terminalen med en gang
+    de får sjangsen. For eksempel, en webserver responderer til webforespørsler
+    hele dagen og trenger normalt ingen hjelp fra deg. Programmer som transporterer
+    e-post fra sted til sted er et annet eksempel på en slik applikasjonsklasse.</para>
+
+    <para>Vi kaller disse programmene <firstterm>daemons</firstterm>. Daemons
+    var karakterer i gresk mytologi, de var ikke gode og ikke onde men var som
+    noen små hjelpere som gjorde ting for menneskeheten nå og da. Akkurat som
+    webservere og postservere nå til dags gjør det samme. Det er derfor
+    BSD-maskoten har vært en glad daemon med sneakers og høygaffel.</para>
+
+	<para>Det er en konvensjon for å gi navn til programmer som vanligvis kjører
+	som daemons med en <quote>d</quote> på slutten. <application>BIND</application> er
+	Berkeley Internet Name Daemon (mens det faktiske programmet som kjøres kalles
+	<command>named</command>), applikasjonen <application>Apache</application> er
+	webserverprogrammet og kalles <command>httpd</command>, linjeprinterspooling
+	daemon kalles <command>lpd</command> osv. Dette er en konvensjon, ikke en regel.
+	For eksempel, den vanlige mail daemon for <application>Sendmail</application>
+	applikasjonen kalles <command>sendmail</command> og ikke <command>maild</command>.</para>
+
+    <para>Noen ganger trenger du å kommunisere med en daemonprosess.
+    Disse måtene å kommunisere på kalles <firstterm>signaler</firstterm> og du kan
+    kommunisere med en daemon (eller med andre kjørende prosesser) ved å sende den
+    et signal. Det er mange forskjellige typer signaler du kan sende&mdash;noen av
+    dem har en spesifikk mening mens andre blir lest av applikasjonen og applikasjonens
+    dokumentasjon kan fortelle deg hvordan den applikasjonen leser signaler. Du kan bare
+    sende et signal til en prosess som du eier. Om du sender et signal til noen
+    andres prosess med &man.kill.1; eller &man.kill.2; vil du ikke ha rettigheter
+    til å gjøre det. Unntaket til dette er <username>root</username> brukeren som
+    kan sende signaler til hvem som helst sine prosesser.</para>
+
+    <para>&os; vil også sende signaler til applikasjoner i noen tilfeller. Hvis
+    en applikasjon er dårlig skrevet og prøver å få tilgang til minne den ikke får lov
+    til å ha vil &os; sende signalet <firstterm>Segmentation Violation</firstterm>
+    til applikasjonen (<literal>SIGSEGV</literal>). Om en applikasjon har brukt
+    &man.alarm.3; systemkallet for å bli påminnet etter en viss tid har gått vil
+    den sende et Alarmsignal (<literal>SIGALRM</literal>) osv.</para>
+
+	<para>To signaler kan brukes til å stoppe en prosess,
+      <literal>SIGTERM</literal> og <literal>SIGKILL</literal>.
+      <literal>SIGTERM</literal> er den høflige måten å drepe en prosess på;
+      processen kan <emphasis>få tak i</emphasis> signalet, finne ut at du ønsker
+      å stenge den, lukke eventualle loggfiler den kan ha åpent, og generelt
+      avslutte det den holder på med før den stenger ned.  I noen tilfeller
+      kan en prosess fullstendig ignorere et <literal>SIGTERM</literal> signal
+      om den er i midten av en ting som ikke kan bli stoppet.</para>
+
+    <para><literal>SIGKILL</literal>blir ikke ignorert av en prosess.
+    Dette er <quote>Jeg bryr meg ikke om hva du gjør, stopp med en gang</quote>
+    signalet. Hvis du sender <literal>SIGKILL</literal> til en prosess, vil
+      &os; stoppe prosessen der og da<footnote>
+	<para>Dette er ikke helt riktig&mdash;det er en del ting som ikke kan bli forstyrret.
+	For eksempel, om prosessen prøver å lese fra ei fil som er på en annen
+	maskin på nettverket og den andre maskinen ikke svarer (den har blitt skrudd
+	av eller nettverket har feil) så vil prosessen være <quote>uforstyrrbar</quote>.
+	Etterhvert vil prosessen gå tom for tid, som regel etter to minutter. Når dette
+	skjer vil prosessen bli drept.</para>
+      </footnote>.</para>
+
+    <para>Andre signaler du kan bruke inkluderer
+      <literal>SIGHUP</literal>, <literal>SIGUSR1</literal>, og
+      <literal>SIGUSR2</literal>.  Dette er generelle signaler og
+      forskjellige applikasjoner vil gjøre forskjellige ting om de mottar
+      disse signalene.</para>
+
+    <para>Si at du har forandret din webservers konfigurasjonsfil&mdash;du vil
+    at webserveren skal lese fila på nytt. Du kan stoppe og restarte <command>
+    httpd</command>, men dette vil resultere i en kort perdiode hvor webserveren
+    din vil være nede. Dette er kanskje ikke hva du vil. De fleste daemons er skrevet
+    slik at om de mottar et <literal>SIGHUP</literal> signal så vil de lese sin
+    konfigurasjonsfil på nytt. Så istedet for å drepe og restarte <command>httpd</command>
+    kan du sende den <literal>SIGHUP</literal> signalet. Fordi det ikke er noen standard
+    måte å respondere til disse signalene på kan forskjellige daemons oppføre
+    seg forskjellig, så les dokumentasjonen de kommer med så du er helt sikker.</para>
+
+    <para>Signals are sent using the &man.kill.1; command, as this example
+      shows.</para>
+
+    <procedure>
+      <title>Sende et Signal Til en Prosess</title>
+
+      <para>Dette eksempelet viser hvordan sende et signal til &man.inetd.8;.
+	  	 <command>inetd</command> konfigurasjonsfilen er
+	  	<filename>/etc/inetd.conf</filename>, og <command>inetd</command> vil lese
+	  	denne konfigurasjonsfilen på nytt når
+	  	<literal>SIGHUP</literal> blir sendt.</para>
+
+       <step>
+	<para>Finn prosessID'en til prosessen du ønsker å sende signalet til.
+	Gjør dette ved å bruke &man.ps.1; og &man.grep.1;. &man.grep.1;
+	kommandoen blir brukt til å søke gjennom output for en streng du
+	spesifiserer. Denne kommandoen blir kjørt som en vanlig bruker og
+	&man.inetd.8; er kjørt som <username>root</username>, så <option>ax</option>
+	innstillingen må bli gitt til &man.ps.1;.</para>
+
+	<screen>&prompt.user; <userinput>ps -ax | grep inetd</userinput>
+  198  ??  IWs    0:00.00 inetd -wW</screen>
+
+	<para>Så &man.inetd.8; PID er 198.  I noen tilfeller vil
+		  <literal>grep inetd</literal> kommandoen selv også dukke opp i
+		  output.  Dette er fordi hvordan &man.ps.1; må finne listen over
+		  prosessene som kjøres.</para>
+	      </step>
+
+      <step>
+	<para>Bruk &man.kill.1; for å sende signalet.  Fordi &man.inetd.8; er
+	  kjørt av <username>root</username> må du bruke &man.su.1; først for å
+	  bli <username>root</username>.</para>
+
+	<screen>&prompt.user; <userinput>su</userinput>
+<prompt>Password:</prompt>
+&prompt.root; <userinput>/bin/kill -s HUP 198</userinput></screen>
+
+	<para>Slik som det er vanlig med de fleste &unix; kommandoer, vil ikke
+	&man.kill.1; vise noen informasjon om den lykkes. Hvis du sender et signal til
+	en prosess som du ikke eier så vil du se <errorname>kill: <replaceable>PID</replaceable>
+	: Operation not permitted</errorname>. Om du skriver PID feil vil du enten
+	sende signalet til en gal prosess, noe som kan være ille, eller om du er heldig
+	har du sendt signalet til en PID som ikke er i bruk for øyeblikket. Om det skjer
+	vil du se <errorname>kill: <replaceable>PID</replaceable>: No such process</errorname>.</para>
+
+	<note>
+	  <title>Hvorfor Bruke <command>/bin/kill</command>?</title>
+
+	  <para>Mange shell har <command>kill</command> kommandoen bygd inn i seg.
+	  Shellet vil sende signalet direkte istedet for å kjøre <filename>/bin/kill</filename>.
+	  Dette kan være hendig men forskjellige shells har forskjellige syntakser
+	  for å spesifisere navnet på signalet som skal sendes. Istedet for å prøve
+	  å lære navnene på alle sammen, kan det være enklere å bare bruke
+	  <command>/bin/kill <replaceable>...</replaceable></command>
+	  kommandoen direkte.</para>
+	</note>
+      </step>
+    </procedure>
+
+    <para>Å sende andre signaler er stort sett det samme, bare bytt ut
+    <literal>TERM</literal> eller <literal>KILL</literal> på kommandolinjen
+    etter behov.</para>
+
+    <important>
+	      <para>Å drepe vilkårlige prosesser på systemet kan være en
+	      dårlig ide. For eksempel, &man.init.8; med prosess-ID 1
+	      er veldig spesiell. Å kjøre kommandoen
+	      <command>/bin/kill -s KILL 1</command> er en kjapp måte
+	      å stenge systemet ditt på. <emphasis>Alltid</emphasis>
+	      sjekk argumentene du kjører &man.kill.1; med
+	      <emphasis>før</emphasis> du trykker <keycap>Enter</keycap>.</para>
+    </important>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="shells">
+    <title>Shell</title>
+    <indexterm><primary>shells</primary></indexterm>
+    <indexterm><primary>command line</primary></indexterm>
+
+	<para>I &os; er mye av hverdagslig arbeid gjort på en kommandolinje
+	kalt et shell. Et shell's primære oppgave er å ta kommandoer
+	fra input-kanalen og eksekvere dem. Mange shells har innebygde
+	funksjoner for å hjelpe deg med typiske oppgaver som filbehandling,
+	kommandolinjeeditering, makroer, og miljøvariabler. &os; kommer
+	med flere forskjellige shells, slik som <command>sh</command>,
+	Bourne Shell, og <command>tcsh</command>, et bedre C-shell. Mange
+	andre shells er tilgjengelige fra &os; Portskolleksjonen slik som
+	<command>zsh</command> og <command>bash</command>.</para>
+
+    <para>Hvilket shell bruker du? Det er et spørsmål om smak og behag.
+    Om du er en C-programmerer er kanskje et C-shell slik som <command>tcsh</command>
+    det beste. Om du har kommet fra Linux eller har akkurat begynt å bli kjent
+    med &unix; sin kommandolinje er kanskje <command>bash</command> et godt valg.
+    Hvert enkelt shell har sine unike innstillinger, og noen av dem passer deg
+    kanskje bedre enn andre, så du har en mulighet til å velge hva slags shell
+    du ønsker å jobbe med.</para>
+
+    <para>En vanlig ting i et shell er å vise et filnavn automatisk. Ved å
+    skrive inn de første to-tre bokstavene i en kommando eller filnavn kan
+    shellet automatisk gjøre ferdig resten av kommandoen eller filnavnet
+    ved å trykke <keycap>Tab</keycap> på keyboardet. Her er et eksempel.
+    Si at du har to filer kalt <filename>foobar</filename> og
+    <filename>foo.bar</filename>. Du vil slette <filename>foo.bar</filename>.
+    Så hva du kan skrive på keyboardet er: <command>rm fo[<keycap>Tab</keycap>].[<keycap>Tab</keycap>]</command>.</para>
+
+    <para>Shellet vil printe <command>rm
+	      foo[BEEP].bar</command>.</para>
+
+    <para>[BEEP] er konsollbjellen. Det er shellets måte å fortelle meg
+    at det ikke klarte å fullføre hele filnavnet fordi det er mer enn en
+    match. Begge <filename>foobar</filename> og <filename>foo.bar</filename>
+    starter med <literal>fo</literal>, men shellet klarte å fullføre navnet
+    opp til <literal>foo</literal>. Hvis du skriver <literal>.</literal> og
+    så trykker <keycap>Tab</keycap> igjen vil shellet klare å fylle inn resten
+    av filnavnet for deg. </para>
+    <indexterm><primary>environment variables</primary></indexterm>
+
+    <para>En annen ting shells har er bruken av miljøvariabler.
+    Miljøvariabler er variabler som blir lagret i shellets miljøplass.
+    Denne plassen kan bli lest av hvilket som helst program som blir startet
+    av shellet og kan derfor inneholde mye programkonfigurasjon. Her
+    er en liste over vanlige miljøvariabler og hva de betyr:</para>
+    <indexterm><primary>environment variables</primary></indexterm>
+
+    <informaltable frame="none">
+      <tgroup cols="2">
+	<thead>
+	  <row>
+	    <entry>Variabel</entry>
+	    <entry>Forklaring</entry>
+	  </row>
+	</thead>
+
+	<tbody>
+	  <row>
+	    <entry><envar>USER</envar></entry>
+	    <entry>Innlogget bruker's navn.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>PATH</envar></entry>
+		<entry>Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes for
+		binærfiler.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>DISPLAY</envar></entry>
+	    <entry>Nettverksnavn som skjermbildet fra X11 kan koble seg til
+	    , om det finnes.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>SHELL</envar></entry>
+	    <entry>Shellet som kjører for øyeblikket.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>TERM</envar></entry>
+	    <entry>Navnet på brukeren's terminal. Brukt til å finne ut
+	    hva terminalen kan gjøre.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>TERMCAP</envar></entry>
+	    <entry>Database over terminal escape koder for å gjøre
+	    forskjellige typer terminalfunksjoner.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>OSTYPE</envar></entry>
+	    <entry>Hva slags operativsystem, f.eks &os;.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>MACHTYPE</envar></entry>
+	    <entry>Hva slags arkitektur systemet kjører på.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>EDITOR</envar></entry>
+	    <entry>Hva slags editor brukeren vil ha.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>PAGER</envar></entry>
+	    <entry>Hva slags tekst-pager brukeren vil ha.</entry>
+	  </row>
+
+	  <row>
+	    <entry><envar>MANPATH</envar></entry>
+	    <entry>Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes
+	    igjennom for manualsider.</entry>
+	  </row>
+	</tbody>
+      </tgroup>
+    </informaltable>
+
+    <indexterm><primary>Bourne shells</primary></indexterm>
+    <para>Å sette en miljøvariabel varierer fra shell til shell.
+	      For eksempel, i C-baserte shells slik som
+	      <command>tcsh</command> og <command>csh</command>, vil du bruke
+	      <command>setenv</command> for å sette miljøvariabler.
+	      I Bourne shells slik som <command>sh</command> og
+	      <command>bash</command> vil du bruke
+	      <command>export</command> for å sette dem.
+	      For eksempel, å sette eller modifisere
+	      <envar>EDITOR</envar> miljøvariabelen under <command>csh</command> eller
+	      <command>tcsh</command> til
+	      <filename>/usr/local/bin/emacs</filename> vil se slik ut:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>setenv EDITOR /usr/local/bin/emacs</userinput></screen>
+
+    <para>Under Bourne shells vil det se slik ut istedet:</para>
+
+    <screen>&prompt.user; <userinput>export EDITOR="/usr/local/bin/emacs"</userinput></screen>
+
+    <para>Du kan også få de fleste shells til å ekspandere en miljøvariabel ved
+    å sette en <literal>$</literal> foran variabelen på kommandolinjen. For eksempel,
+    <command>echo $TERM</command> vil printe ut hva <envar>$TERM</envar> inneholder
+    fordi shellet ekspanderer <envar>$TERM</envar> og gir den til <command>echo</command> kommandoen.</para>
+
+    <para>Shellet har mange spesielle tegn, kalt metategn som representerer
+    spesielle typer data. Den mest vanlige av disse tegnene er <literal>*</literal>
+    tegnet. Dette tegnet representerer hvilket som helst nummer av tegn i et
+    filnavn. For eksempel, å skrive <command>echo *</command> er nesten det samme
+    som å skrive <command>ls</command> fordi shellet tar alle filene som matcher
+    <literal>*</literal> og putter dem på kommandolinjen slik at <command>echo</command>
+    kan lese dem. </para>
+
+    <para>For å hindre at shellet skal behandle disse spesielle tegnene som
+    metategn kan man putte et backslash (<literal>\</literal>)-tegn foran.
+    <command>echo $TERM</command> printer hva terminalen din er satt til, mens
+    <command>echo \$TERM</command> printer <envar>$TERM</envar> akkurat som skrevet.</para>
+
+    <sect2 id="changing-shells">
+      <title>Å Forandre Shell</title>
+
+      <para>Den enkleste måten å forandre et shell på er å bruke kommandoen
+      <command>chsh</command>. Kjører du <command>chsh</command> vil den
+      plassere deg inne i editoren du har satt i <envar>EDITOR</envar>
+      miljøvariabelen. Om denne variabelen ikke er satt, vil du bli plassert
+      i <command>vi</command>. Her kan du forandre <quote>Shell:</quote>
+      linjen til hva du ønsker.</para>
+
+	<para>Du kan også gi <command>chsh</command> innstillingen
+	<option>-s</option>. Dette vil sette shellet for deg direkte, uten at
+	du trenger å gå inn i editoren. For eksempel, om du ønsker å sette shellet
+	ditt til <command>bash</command> bør følgende gjøre susen:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>chsh -s /usr/local/bin/bash</userinput></screen>
+
+      <para>Å kjøre <command>chsh</command> uten parametre og editere shellet derfra
+      fungerer like bra.</para>
+
+      <note>
+	<para>Shellet som du ønsker å bruke <emphasis>må</emphasis> befinne
+	seg i <filename>/etc/shells</filename> filen. Om du har installert
+	et shelkl fra <link linkend="ports">portskolleksjonen</link> bør
+	dette ha blitt gjort for deg allerede. Om du har installert et shell
+	for hånd, må du gjøre dette.</para>
+
+      <para>For eksempel, om du installerte <command>bash</command> for hånd
+	og plasserte det i <filename>/usr/local/bin</filename>, trenger du å gjøre
+	følgende:</para>
+
+      <screen>&prompt.root; <userinput>echo &quot;/usr/local/bin/bash&quot; &gt;&gt; /etc/shells</userinput></screen>
+
+       <para>Deretter kjøre <command>chsh</command> en gang.</para>
+     </note>
+   </sect2>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="editors">
+    <title>Teksteditorer</title>
+    <indexterm><primary>text editors</primary></indexterm>
+    <indexterm><primary>editors</primary></indexterm>
+
+    <para>Mye av konfigureringsarbeid i &os; blir gjort ved å editere
+    tekstfiler. På grunn av dette vil det være en god ide å sette seg inn
+    i hvordan en tekstedit fungerer. &os; kommer med et par som en del
+    av basissystemet og mange andre er tilgjengelige i portskolleksjonen.</para>
+
+    <indexterm>
+      <primary><command>ee</command></primary>
+    </indexterm>
+    <para>Den enkleste editoren du kan lære deg er en editor kalt <application>ee</application>
+    som står for easy editor. For å starte <application>ee</application>, skriv
+    <command>ee <replaceable>filnavn</replaceable></command> på kommandolinjen, og hvor
+    <replaceable>filnavn</replaceable> er navnet på filen du vil editere.
+    For eksempel, for å editere <filename>/etc/rc.conf</filename> skriver
+    du <command>ee /etc/rc.conf</command>. Når du så er inne i <command>ee</command>
+    er alle kommandoene for å manipulere editorens funksjoner listet på toppen
+    av skjermen. Tegnet <literal>^</literal> representerer <keycap>Ctrl</keycap> på
+    keyboardet, så <literal>^e</literal> ekspanderer til tastekombinasjonen
+    <keycombo action="simul"><keycap>Ctrl</keycap><keycap>e</keycap></keycombo>. For
+    å gå ut av <application>ee</application> trykker du <keycap>Esc</keycap>-tasten og velg
+    leave editor. Editoren vil spørre om du vil lagre endringer om filen har blitt
+    modifisert.</para>
+
+    <indexterm>
+      <primary><command>vi</command></primary>
+    </indexterm>
+    <indexterm>
+      <primary>editors</primary>
+      <secondary><command>vi</command></secondary>
+    </indexterm>
+    <indexterm>
+      <primary><command>emacs</command></primary>
+    </indexterm>
+    <indexterm>
+      <primary>editors</primary>
+      <secondary><command>emacs</command></secondary>
+    </indexterm>
+    <para>&os; kommer også med andre kraftigere teksteditorer slik som
+    <application>vi</application> som en del av basissystemet, mens andre editorer slik som
+    <application>Emacs</application> og <application>vim</application> er en del
+    av &os; portskolleksjonen (<filename role="package">editors/emacs</filename> og <filename role="package">editors/vim</filename>).
+    Disse editorene har mye mer funksjonalitet og er mye kraftigere, men kan ta lengre
+    tid å lære. Om du planlegger å gjøre mye tekstbehandling er det en god ide
+    å lære seg en kraftigere editor slik som <application>vim</application> eller
+    <application>Emacs</application>. Dette vil spare deg tid i det lange løp.</para>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="basics-devices">
+    <title>Komponenter og Komponentnoder</title>
+
+	<para>En komponent er en terminologi som blir brukt for det meste
+	om hardware-relaterte ting på systemet slik som disker, printere,
+	grafikkort og keyboards. Når &os; starter opp vil majoriteten
+	av hva &os; viser på skjermen være komponenter som blir funnet.
+	Du kan se gjennom oppstartsbeskjedene igjen ved å lese
+	<filename>/var/run/dmesg.boot</filename>.</para>
+
+	<para>For eksempel, <devicename>acd0</devicename> er det
+      første IDE CDROM drevet, mens <devicename>kbd0</devicename>
+      er keyboardet.</para>
+
+    <para>De fleste av disse komponentene i et &unix; operativsystem
+    kan bare bli brukt gjennom spesielle filer kalt komponentnoder. Disse
+    finnes i <filename>/dev</filename>-katalogen.</para>
+
+    <sect2>
+      <title>Opprettelse av Komponentnoder</title>
+      <para>Når du legger til en ny komponent i systemet ditt
+      eller kompilerer inn support for nye komponenter må du
+      kanskje lage en eller flere komponentnoder for de nye komponentene.</para>
+
+      <sect3>
+	<title>MAKEDEV-skriptet</title>
+	<para>På systemer uten <literal>DEVFS</literal> (alle versjoner av &os; før 5.0) blir komponentnoder
+	laget bed å bruke &man.MAKEDEV.8; skriptet, som vist under:</para>
+
+	<screen>&prompt.root; <userinput>cd /dev</userinput>
+&prompt.root; <userinput>sh MAKEDEV ad1</userinput>
+	</screen>
+
+	<para>Dette eksempelet vil lage komponentnoder for det andre
+	IDE-drevet.</para>
+      </sect3>
+
+      <sect3>
+	<title><literal>DEVFS</literal> (DEVice File System)</title>
+
+	<para>Komponentfilsystemet (device file system) eller <literal>DEVFS</literal> gjør
+	tilgjengelig kjernens komponentnavneplass i den globale filsystemnavneplassen.
+	Hva dette betyr er at istedet for å måtte lage og modifisere komponentnoder manuelt
+	vil <literal>DEVFS</literal> holde orden på dette filsystemet for deg.</para>
+
+	<para>Se &man.devfs.5; manualsiden for mer
+	  informasjon.</para>
+
+	<para><literal>DEVFS</literal> blir brukt som standard i &os;&nbsp;5.0 og oppover.</para>
+      </sect3>
+    </sect2>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="binary-formats">
+    <title>Binære Formater</title>
+
+    <para>For å forstå hvorfor &os; bruker &man.elf.5; formatet må
+    du først vite litt om de tre eksekverbare formatene som dominerer
+    i &unix;:</para>
+
+    <itemizedlist>
+      <listitem>
+        <para>&man.a.out.5;</para>
+
+        <para>Det eldste og mest <quote>klassiske</quote> &unix;
+        objektformatet. Det bruker en kort og kompakt "header" med et
+        magisk nummer på begynnelsen som ofte blir brukt til å
+        karakterisere formatet (se &man.a.out.5; for mer informasjon).
+        Det inneholder tre segmenter: .tekst, .data og .bss pluss
+        en symboltabell og en strengtabell.</para>
+      </listitem>
+
+      <listitem>
+        <para><acronym>COFF</acronym></para>
+
+        <para>SVR3 objektformatet. "Headeren" består nå av en seksjonstabell,
+        så du kan ha mer enn bare .tekst, .data og .bss seksjoner.</para>
+      </listitem>
+
+      <listitem>
+        <para>&man.elf.5;</para>
+
+        <para>Det som tok over for <acronym>COFF</acronym>.
+        &man.elf.5; har flere seksjoner og 32-bit eller 64-bit mulige
+        verdier. En stor ulempe: <acronym>ELF</acronym> var også designet
+        med det i minnet at det ville bare finnes en ABI per
+        systemarkitektur. Dette er ikke lenger korrekt og ikke en gang
+        i den kommersielle SYSV-verdenen (som har minst tre ABIs: SVR4,
+        Solaris, SCO) er dette sant lengre.</para>
+
+        <para>&os; prøver å jobbe seg rundt dette problemet ved
+        å inneholde et program for å definere en <acronym>ELF</acronym>
+        eksekverbar fil med informasjon om hvilken ABI den støtter, kalt
+        <emphasis>branding</emphasis>. Se manualsiden for
+        &man.brandelf.1; for mer informasjon.</para>
+      </listitem>
+    </itemizedlist>
+
+    <para>&os; kommer fra det <quote>klassiske</quote> depotet og brukte
+    &man.a.out.5; formatet, en teknologi som er velbrukt og testet gjennom
+    mange generasjoner av BSD, helt til begynnelsen av 3.X treet. Det var
+    likevel mulighet for å bygge og kjøre <acronym>ELF</acronym> binærfiler
+    (og kernels) på et &os;-system en god stund før det. I første omgang
+    var ikke &os; villige til å bytte til <acronym>ELF</acronym> som det
+    standard formatet. Hvorfor? Vel, når Linux omstilte seg til <acronym>ELF</acronym>
+    var det ikke så mye å komme seg vekk fra <filename>a.out</filename> formatet
+    men heller det at det var deres ufleksible tabellbaserte delte bibliotek-
+    mekanisme. Dette gjorde at konstruksjonen av delte biblioteker ble veldig
+    vanskelig for selskaper og programmerere. Siden <acronym>ELF</acronym>
+    verktøy hadde en løsning på delte bibliotekproblemer og ble generelt
+    sett på som <quote>veien videre</quote> ble migrasjonskostnadene
+    akseptert som nødvendig og migreringen var et faktum. &os; sin
+    delte bibliotekmekanisme er basert tettere på Sun's &sunos; type
+    delte bibliotekmekanisme og er derfor enkel å bruke.</para>
+
+    <para>Så, hvorfor er det så mange forskjellige formater?</para>
+
+    <para>I den mørke fortid var det simple komponenter. Disse simple
+    komponentene supporterte et simpelt lite system. <filename>a.out</filename>
+    var helt greit for jobben å representere binærfiler på dette simple
+    systemet (en PDP-11). Etterhvert som folk portet &unix; fra dette
+    simple systemet beholdt dem <filename>a.out</filename> formatet fordi
+    det var godt nok for tidlige ports av &unix; til arkitekturer som
+    f.eks Motorola 68k, VAXen, osv.</para>
+
+    <para>Men så kom en smart komponentingeniør på at hvis han kunne
+    tvinge software til å gjøre noen ekle triks, hadde han mulighet til
+    å barbere av litt design og derfor gi muligheten for CPU'en å kjøre
+    litt raskere. Selv om det ble lagd for å virke sammen med denne nye
+    typen komponenter (kjent i disse dager som <acronym>RISC</acronym>),
+    var <filename>a.out</filename> ikke egnet for denne typen komponenter
+    så mange formater ble laget for å få en bedre ytelse fra dem. Ting
+    som <acronym>COFF</acronym>, <acronym>ECOFF</acronym> og et par andre
+    mer obskure formater ble laget og deres limitasjoner ble utforsket
+    før man slo seg til ro med <acronym>ELF</acronym>.</para>
+
+    <para>I tillegg begynte programstørrelser å bli store og disker
+    (og fysisk minne) var fremdeles rimelig små så konseptet med et
+    delt bibliotek var født. VM systemet ble også mer komplisert
+    etterhvert. Selv om hvert av disse fremskrittene ble gjort ved
+    å bruke <filename>a.out</filename> formatet, var dets brukbarhet
+    strukket mer og mer hver gang en ny funksjon ble lagt til. I
+    tillegg ønsket folk å kunne dynamisk laste inn ting når
+    et program ble kjørt eller å kutte av deler av programmet
+    etter at init-koden hadde kjørt for å spare minne og swap-plass.
+    Språk ble mer sofistikerte og folk ville ha kode som ble kalt
+    før primærkode automatisk. Masse såkalte "hacks" ble lagt til
+    <filename>a.out</filename> formatet for å tillate alle disse
+    tingene å fungere og de virket også en stund. Men det viste
+    seg snart at <filename>a.out</filename> ikke var godt nok for
+    å håndtere jobben, det kunne ikke ta seg av alle disse problemene uten at
+    det ble mer komplisert og mer overhead. Selv om <acronym>ELF</acronym>
+    løste mange problemer ville det bli vanskelig å gå vekk fra et
+    system som generelt fungerte. Så <acronym>ELF</acronym> måtte vente
+    til det var enda værre å ha <filename>a.out</filename> enn å måtte
+    migrere til <acronym>ELF</acronym>.</para>
+
+    <para>Etterhvert som tiden gikk begynte byggingsverktøyene som
+    &os; arvet deres byggingsverktøy fra (spesielt assembler
+    og loader) å utvikle seg i to paralelle retninger.
+    &os;-treet la til delte biblioteker og fikset en del bugs.
+    GNU-folka som originalt skrev disse programmene skrev dem om
+    og la til enklere support for bygging av kompilatorer som kan
+    gå på tvers av formater osv. Mange folk ville bygge disse
+    typer kompilatorer for &os;, men støtte på en hindring
+    siden de gamle kildene som &os; hadde for <application>as</application>
+    og <application>ld</application> ikke klarte å håndtere noe slikt.
+    De nye GNU-verktøyene (<application>binutils</application>) supporterer
+    slike typer kompilatorer, <acronym>ELF</acronym>, delte biblioteker,
+    C++ kompilering, osv. I tillegg slipper mange selskaper
+    <acronym>ELF</acronym> binærfiler så det er en god ting at
+    &os; kan kjøre dem.</para>
+
+    <para><acronym>ELF</acronym> er mer ekspressivt enn <filename>a.out</filename> og
+    gjør at basesystemet kan utvides lettere. <acronym>ELF</acronym> verktøyene
+    er bedre opprettholdt og fornyet, tverskompilatorer er supportert, noe
+    som er viktig for mange folk. <acronym>ELF</acronym> er muligens litt
+    tregere enn <filename>a.out</filename>, men å teste det
+    kan være vanskelig. Det er mange detaljer som er forskjellig
+    mellom de to iht hvordan de håndterer initkode, mapper sider, osv.
+    Ingen av disse er veldig viktige men forskjellene er der. Over tid vil
+    support for <filename>a.out</filename> bli flyttet ut av
+    <filename>GENERIC</filename> kjernen og til slutt bli fjernet helt.</para>
+  </sect1>
+
+  <sect1 id="basics-more-information">
+    <title>For Mer Informasjon</title>
+
+    <sect2 id="basics-man">
+      <title>Manualsider</title>
+      <indexterm><primary>manual pages</primary></indexterm>
+
+      <para>Den mest komplette dokumentasjonen av &os; finnes i manualsidene.
+      Nesten alle programmer på systemet kommer med en liten referansemanual
+      som forteller deg hva programmet gjør og hvilke innstillinger du kan gi det.
+      Disse manualene kan bli lest med kommandoen <command>man</command>.
+      Bruken av <command>man</command> er enkelt:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>man <replaceable>kommando</replaceable></userinput></screen>
+
+      <para><literal>kommando</literal> er navnet på kommandoen
+      du ønsker å lære noe som. For eksempel, å lære mer om
+      <command>ls</command> kommandoen, skriv:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>man ls</userinput></screen>
+
+      <para>Onlinemanualen er delt opp i nummererte seksjoner:</para>
+
+	  <orderedlist>
+	<listitem>
+	  <para>Brukerkommandoer.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Systemkall og feilnumre.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Funksjoner i C-bibliotekene.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Komponentdrivere.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Filformater.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Spill.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Forskjellige typer informasjon.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Systemopprettholdelse og operasjonelle kommandoer.</para>
+	</listitem>
+
+	<listitem>
+	  <para>Kernelutviklere.</para>
+	</listitem>
+      </orderedlist>
+
+    <para>I noen tilfeller kan det samme subjektet dukke opp i mer enn
+    en seksjon av manualen. For eksempel, det er en <command>chmod</command>
+    brukerkommando og et <function>chmod()</function> systemkall.
+    I dette tilfellet kan du fortelle <command>man</command> kommandoen
+    hvilken av disse du vil ha ved å spesifisere seksjonen:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>man 1 chmod</userinput></screen>
+
+      <para>Dette vil vise manualsiden for brukerkommandoen
+      <command>chmod</command>. Referanser til en spesiell seksjon
+      av manualen er tradisjonelt plassert i parantes i dokumentasjonen,
+      så &man.chmod.1; refererer til <command>chmod</command> brukerkommandoen
+      og &man.chmod.2; refererer til systemkallet.</para>
+
+	<para>Dette er greit nok hvis du vet navnet på kommandoen og vil bare
+	vite hvordan du kan bruke den. Men hva om du ikke husker kommandonavnet?
+	Du kan bruke <command>man</command> for a søke for stikkord i kommandooversikten
+	ved å bruke <option>-k</option> innstillingen:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>man -k mail</userinput></screen>
+
+      <para>Med denne kommandoen vil du bli presentert med en liste
+      av kommandoer som har stikkordet <quote>mail</quote> i deres
+      forklaringer. Dette er akkurat det samme som å bruke
+      <command>apropos</command> kommandoen.</para>
+
+      <para>Så du kikker på alle disse fancy kommandoene i
+      <filename>/usr/bin</filename> men har ingen anelse hva
+      mesteparten av dem gjør? Prøv:</para>
+
+	<screen>&prompt.user; <userinput>cd /usr/bin</userinput>
+&prompt.user; <userinput>man -f *</userinput></screen>
+
+	<para>eller</para>
+
+	<screen>&prompt.user; <userinput>cd /usr/bin</userinput>
+&prompt.user; <userinput>whatis *</userinput></screen>
+
+	<para>som gjør den samme tingen.</para>
+    </sect2>
+
+    <sect2 id="basics-info">
+      <title>GNU Infofiler</title>
+      <indexterm><primary>Free Software Foundation</primary></indexterm>
+
+      <para>&os; inneholder mange applikasjoner og programmer
+      produsert av Free Software Foundation (FSF). I tillegg til
+      manualsider kommer disse programmene med mer ekstensive hypertekstdokumenter
+      kalt <literal>info</literal> filer som kan leses med
+      <command>info</command> kommandoen eller om du installerte
+      <application>emacs</application>, infomodusen til
+      nevnte applikasjon.</para>
+
+      <para>For å bruke &man.info.1; kommandoen, skriv følgende:</para>
+
+      <screen>&prompt.user; <userinput>info</userinput></screen>
+
+      <para>For en liten introduksjon, skriv <literal>h</literal>.
+      For en rask kommandoreferanse, skriv <literal>?</literal>.</para>
+     </sect2>
+  </sect1>
+</chapter>
+<!--
+     Local Variables:
+     mode: sgml
+     sgml-declaration: "../chapter.decl"
+     sgml-indent-data: t
+     sgml-omittag: nil
+     sgml-always-quote-attributes: t
+     sgml-parent-document: ("../book.sgml" "part" "chapter")
+     End:
+-->
+
+